Hvordan bankkortet mitt ble bankens verste fiende

Jeg er ikke bygget for admin. Jeg er bygget for fart og spenning (jeg hører min søster ler ironisk). Og jeg kjenner på at ukens festbrems heter bankkort som har utløpt på dato. Best før, helt fullstendig ubrukelig etter, og det til tross for at plasten er inntakt og penger er på konto. Her kommer jeg i full fart - inn på bussen, ned i sofaen, gjennom flytogslusen - alle disse stedene jeg har elsket for deres mangel på hindring, har nå stengt døren og jeg står igjen på perrongen.

Best før, helt fullstendig ubrukelig etter, og det til tross for at plasten er inntakt og penger er på konto.

Hvem er tjent med denne datoen? Ikke banken, ikke jeg, og slett ikke alle mine apper og ellers så sømløse tjenester som lever på nåde når kortet går ut. Dropbox og LinkedIn kan jo bare håpe på at jeg gidder å taste inn på nytt, for hvor lenge kan jeg leve lykkelig uvitende om at Netflix ikke suger kr. 79,- fra kontoen min? Ganske lenge faktisk. Andre tjenester kan jeg ikke unnvære en eneste dag.

Bankkort er en av de kanskje sterkeste bindingene til banken man har, men akk så nære sin egen død når vi vippser og sveiper mer og mer. Det er ikke bra å "begynne på nytt igjen" hvert tredje år med en relasjon som trues fra alle kanter og av alle fintech-innovasjoner man kan tenke seg. Tenk om Google skulle slette kalenderen din hvert tredje år, eller kontaktlisten på mobilen ble nullstilt og ba deg begynne på nytt? Det hadde klikket.

Det er egentlig kontonummeret folk frykter mest å gi fra seg når de vurderer å bytte bank, et bindemiddel de færreste bankene verner nevneverdig om. Mange kan nummeret utenat. Noen har til og med nostalgi knyttet til kontonummeret. Jeg fikk mitt da vi skulle spare til leirskole i 1984. Mens noen få kan kortnummeret utenat - det nummeret man egentlig har mest bruk for å huske. Vi deler ikke ut kontonummer lenger. Enten får vi penger via Vipps, ellers betaler vi med kort. Kontonummer er forbeholdt regninger. Kontonummerets rolle er erstattet av kortnummeret, så hvorfor pirke i relasjonen hvert tredje år med å bytte det ut? 

Tenk om Google skulle slette kalenderen din hvert tredje år, eller kontaktlisten på mobilen ble nullstilt og ba deg begynne på nytt?

Når kortet utløper blir jeg bedt om gjøre en rekke handlinger jeg ikke ønsker: aktivere nytt kort i nettbanken, innlogging i dusinvis av plattformer hvis passord jeg tidvis må gjette meg frem til, og legge inn nytt kortnummer. Har jeg andre bankkort registrert på diverse nettsteder kan det være at jeg rett og slett bruker kort fra sekundærbanken min, Bank Norwegian, Klarna, PayPal eller annet som har en annen utløpsdato, fremfor å legge inn nytt nummer, og dermed sklir min kundeaktivitet over til en annen leverandør. 

Denne uken har alle de tjenestene jeg ikke vil se, bare bruke, begynt å be om administrativ oppmerksomhet: Sesam Sesam truer med å ikke åpne bommen; Dropbox, Netflix, Skyss, HBO, iTunes, Flytoget, Amazon, Vipps, taxiapper, parkeringsapper, sushiapper roper om at kortet utløper i mars. Jeg har bare lyst å rope tilbake "Ja, da masa, finn ut av det selv!". 

 
 "Skal bare bestille en taxi! Et øyeblikk!"

"Skal bare bestille en taxi! Et øyeblikk!"