“Break it down, break it down”

Når panikken har tatt overhånd har jeg laget meg et mantra som jeg tror har reddet meg mange ganger: «break it down, break it down». Det sier jeg til meg selv, artig nok på engelsk av alle ting. Panikk er kanskje en overdrivelse, men når man plutselig får en uventet situasjon i fanget, et prosjekt som er for stort til at man vet hvor man skal begynne, eller så vanskelig at man ikke klarer å definere problemstillingen konkret nok. Da er det to-tre utfall som gjentar seg.

Utfall 1 er struts, man orker ikke ta tak i det, og utsetter, fortsetter i samme tralten, og irriterer seg over at ting ikke fungerer, at man f.eks ikke har en ordentlig markedsstrategi, systemer som ikke snakker med hverandre, eller avdelinger som jobber i silo.

Utfall 2 er elefant, der man går løs på hele problemet, bruker enormt med tid og ressurser på å rigge et prosjekt som kommer til å ta måneder og kanskje år, ofte som en konsekvens av å ha vært struts for lenge, til at man rett og slett må bygge nytt «kjernesystem», bestille noe stort, eller omorganisere hele sulamitten. Ufattelig slitsomt, dyrt, og dessuten vanskelig å stoppe når det er satt i gang om det skulle vise seg å ikke være riktig løsning. Medfølende tanker går her til Helseplattformen til Helse Midt som er den største IT-skandalen i regionen. Vi har alle vårt.

Heldigvis har du og jeg mindre elefanter å stri med. Men store nok til å ta nattesøvnen likevel. Ikke alltid får vi lov eller har ressurser til å fikse de store strukturelle problemene heller. Og har andre mislyktes før, skal du selvsagt få høre til Dovre faller «at dette har vi prøvd før og det funker ikke.» Da hjelper det å break it down, break it down, det tredje utfallet. Det er tross alt lettere å få fyr på et bål med en vedkubbe enn en tømmerstokk.

I ulike møter denne uken har dette vært en rød tråd hos nesten alle vi har snakket med: man mangler en kommunikasjon- eller markedsstrategi, men bruker irriterende mye penger på betalt annonsering man ikke kan svare for, eller man setter i gang samme kampanje som i fjor, kjøper samme kjennskapsmåling som fortsatt viser omtrent det samme som sist, sier vi må bli mer synlig og håper at en ung, nyansatt skal trylle frem SOME-magi uten å få tildelt gode budskap og målsetninger.

Det er da mitt mantra funker. Ikke start med å definere løsningen — start med å definere problemet. Finn én målgruppe fra kjennskapsmålingen du vil jobbe med. Ta tak i det ene punktet på kundereisen som er helt platt. Bruk forrige måling og still ett nytt spørsmål til den i stedet for å bestille en ny. Ett hugg i tømmerstokken. Så har du noe å jobbe med, noe å tenne på, og plutselig har du et bål.