Penger er ikke penger
Jeg elsker å shoppe på slag. -70% er sykt deilig. Og jeg har en (u)vane med å begynne å småprate med folk jeg ikke kjenner rundt prøverommene. Du får kanskje hetta av sånne som meg, men jeg velger mine ofre med omhu. Hvis du ikke vil ha en uforespurt rådgiver foran speilet, snakker jeg ikke med deg.
Forleden står jeg der og vurderer en jakke jeg uken før ikke hadde bruk for. Da var den på -50%. Ut fra prøverommet kommer en dame, omtrent som meg. «For en fin jakke», sier hun. Der har du mitt første offer for dybdeintervju ingen har betalt for. Jeg heier henne i mål på en kjole, hun legitimerer skinnjakken min. Side om side i kassen blir dette virkelig interessant.
«Jeg betaler kontant», sier hun til ekspeditøren. Ikke unnskyldende men som en erklæring, og ekspeditøren nikker. Hun har vært her før.
Hun viser meg en liten ziplock-konvolutt i vesken. Penger, sex og sykdom er det vanskeligste å intervjue folk om, men jeg spør likevel. «Jeg tar ut litt i minibanken av gangen gjennom året», sier hun. «De må bare ut fra konto, hvis ikke bruker jeg dem på familien, og det blir ingenting igjen til meg-meg.»
Samme kontanter i dagligvaren hadde mest sannsynligvis vært flaut. Her er det et ritual. Hun har bygget seg en mental konto ingen andre har tilgang til. Uten digitale spor.
Rory Sutherland har en historie som er det samme, bare speilvendt.
En mann handler på det britiske apoteket Boots for konen sin. I kassen gjør ekspeditøren ham oppmerksom på at konen har masse opptjente fordelspoeng. Han betaler med dem, sparer hundrevis av kroner, og kommer hjem og føler seg som et lite geni.
Hun blir rasende. De poengene skulle gått til Chanel-parfyme, ikke Paracet og trankapsler. At beløpet er identisk er fullstendig irrelevant. Han tok hverdagsluksus-lommeboken hennes og betalte det kjedeligste av det kjedeligste med den. Fordelspoengen er en stille belønning for å ha husket kortet, hver gang, i alle disse årene. De skal brukes på noe gøy.
Eurobonuspoengene du bruker til å oppgraderer til første klasse til New York smaker noe helt annet enn de tusenlappene du måtte betalt fra egen lomme. Beløpet er identisk men smerten er ikke.
Penger på løpende konto er familiepenger. Penger i en ziplock-konvolutt er meg-penger. Lojalitetspoeng er ikke penger i det hele tatt, de er tillatelse til å gjøre det som ellers gjør vondt å betale for.