Da hagen minn fikk jobb i Kina.
Hva er det rareste du har måtte inkludere i CVen for å få en jobb? For min del var det å sende et bilde av hagen min og name-droppe ting jeg liker å bruke penger på – som kumøkk-kompost 💩.
Det begynte med at jeg ble forespurt om å komme med et tilbud på kundeinnsikt i Norge for et selskap i Kina. Det var for øvrig et bitte lite prosjekt. Min jobb var kun å intervjue nordmenn om – la oss kalle det motoriserte hageredskap for å holde oppdragsgiver anonym. Gøy, tenkte jeg! Intervjuguiden skulle sendes meg på engelsk. Jeg måtte bare oversette den til norsk, få en brief på prosjektet og så sette i gang.
Prosjektleder kom tilbake med hyggelig respons: «De liker din profil best (vi er flere som pitcher på slike oppdrag) og vil helst jobbe med deg. Bare ett problem: du er kvinne. De lurer på om det er noe vi kan gjøre med det?» Tørr latter oppstår oss imellom. Jeg tror svaret er nei.
«De er usikre på om du er i stand til å diskutere dette temaet med en gruppe menn.»
Jeg har diskutert mye rart med grupper av menn før: abonnement på bilbatteri, proteindrikk, revmatisme, pose-yoghurt, tv-strømming, avislesing, boliglån, gallegangskreft. Egentlig det meste. Hageverktøy krever ikke forberedelser, noe gallegang derimot gjør.
Om du ikke kjenner metoden jeg refererer til, så skal jeg være en nøytral part som lytter og verner om intervjuobjektene og ikke legger ord i munnen på dem, som en uhildet kanal. Jeg skal grave i deres tanker og utsagn slik at vi virkelig forstår hva de tenker og liker eller hater når det kommer til gjødsling av plen, eller kantklipping. "I am only the messenger", som man sier på engelsk. Min kunnskap om temaet er ikke vesentlig. Jeg skal få samtalen til å flyte, la alle delta like mye og sørge for at alle spørsmål fra oppdragsgiver blir diskutert. Mer diplomat enn nyhetsanker. Mer smilende enn fastlegen, og jeg vet at det hjelper å nikke så de føler seg oppmuntret til å si mer.
I mangel på testikler var det min egen hageinteresse som ble motsvaret. Jeg skrev diplomatisk at jeg er en ivrig hageentusiast, jeg klipper egen plen, gjødsler den i april og juni, raker løv, planter løker, stusser hekken, luker ugress og går på hagesentre på søndager. "And here is a picture of my garden!" Jeg la til: "And yesterday I spent 100 euros on cow manure compost."
Utvalgte bilder jeg la med som argument for at jeg skulle klare å snakke om hageredskap. Selvsagt nøye utvalgt fra godværsdager i full blomstring!
Jeg fikk prosjektet.
Eller hagen min fikk prosjektet. Hadde jeg vært mann hadde jeg ikke trengt å vise at jeg kan eller har hage. Det hadde vært nok med min CV. Det var ekstra deilig i går å vise dem at deltakerne i gruppen heller ikke bare var menn.
Dette er en reklame mot å bli konsulent, særlig hvis du er kvinne. Men denne gullfisken tar seg en ny runde i bollen og glemmer det hele, for nå har noen i Kina fått en ny favoritt-moderator i Norge, og "you delivered beyond all expectations", og de vil ta kontakt igjen når nye prosjekter oppstår.